mandag 31. januar 2011

Vi gjør det!

Her om dagen besøkte jeg Norfloor i forbindelse med jobben. Eier var opptatt i telefonen når jeg kom inn, så jeg tok meg en liten runde og tittet så lenge.

Og jaggu var det et utstillingshjørne som klarte å hypnotisere meg. Og jeg som aldri har sett fliser som virkelig har trollbundet meg før! Dermed har heller ikke tanken på oppussing av bad vært særlig nærliggende. Men fantastisk! Jeg drømte meg helt bort og var midt i et boblende og luksuriøst bad, da eieren prikket meg på skuldra og prøvde seg med et forsiktig: Hallo?


Skjermbilde fra elektronisk DM, www.norfloor.no


Etter at jobben var unnagjort sa jeg at jeg ville ta med min bedre halvdel ned for å se på nevnte utstilling senere, og da sa hun at jeg er den første kvinnelige kunden som har stoppet opp ved det hjørnet... Mannfolka derimot, stoppet opp der og ingen andre steder. Kompliment, eller?

Bildet over er ikke utstillingen, men flisene som vises skal på gulvet. På veggene skal det opp avlange, store fliser som ser ut som pusset mur/betong, og innerst i dusjhjørnet blir det en stripe fra gulv til tak med kvadratiske fliser som tar opp bronsefargen fra gulvflisene.

Så nå har vi bestemt oss, vi gjør det!

Fortsettelse følger!
Klem Jenny

Men baderomsmøbler, sier du? Hmm, det må vi kanskje ha...

*

lørdag 29. januar 2011

Leken hverdag

Gjemsel på Rema.

Førstemann ned slalombakken.

Skremme livet av hverandre (på nye og sofistikerte måter).

Snøball i bakhue.

Forvirre familiefotografen.




Joda, vi voksne har lekne hverdager vi også.

God helg!
Klem Jenny


*

torsdag 27. januar 2011

Finnes det en fasit?

Joda, tirsdagen kom og gikk den... På oppfordring tar jeg en oppsummering:

Jeg hentet slitne unger på sfo, de kjeklet hele veien hjem, middagen tok (altfor) lang tid å lage, jeg måtte slippe alt og bråstikke ned i butikken etter en manglende ingrediens, ungene sultet i hjel (to ganger), de måtte gjøre lekser på likt fordi ingen ville være førstemann, jeg ble (litt) utålmodig og roset dermed i overkant mye, jeg spisset ørten(hundreførti) farger, men fant ikke viskelæret, jeg hørte en anelse for mange fortellinger om både det ene og det andre og så (overhodet) ikke sammenhengen i halvparten av dem, pappa`n dro på kamp og det gikk nogenlunde greit, leken på gulvnivå endte i krangel (og jeg smalt lilletåa i bordbeinet), de lekte sverdkamp med tannbørstene (og jada, MED tannkrem på), vi sang (opptil flere) nattasanger, og søvnen kom og tok dem.


Dermed var det endelig klart for at jeg kunne sette meg ned og starte opptaket med hockeykampen, men TV2 Sport (som forøvrig kan kjøsse mæ i ræva) hadde flyttet kampen til TV2 Sport 2, så jeg gikk glipp av halvannen periode.


Men fasiten (min ihvertfall) er en omformulering:

Ungene smilte når de så meg, Tristan sa at i dag hadde matpakken vært ekstra god, begge fortalte at i dag har de gjort to gode ting hver mot en klassevenn, middagen var "skikkelig go`" og de takket pent for at de slapp å sulte ihjel (for tredje gang), de får visstnok skryt på skolen for å ha et penal i orden med spisse farger, jeg fikk en kjempefin tegning av Tristan med et hjerte rundt "mamma", Nora hadde laget kort til meg hvor det sto "verdens beste" foran "mamma", de gapskrattet når vi lekte, de hjalp hverandre med ny tannkrem på tannbørsten og brettet selv klærne sine pent på plass, begge smilte og rullet seg godt inn i dyna, Nora ga meg en knuseklem, Tristan slang x-antall slengkyss, de sovnet og ble kjempesøte.

Pluss at det BLE en overlegen blå seier tilslutt.



Så hverdagslykken er der den, for de som velger å omformulere.


Klem Jenny


*

tirsdag 25. januar 2011

Hverdagslykke?

Tirsdag.

Dagen etter deadline. Lunsj på kaffebaren. Hjem til skinnende rent hus. God middag. Herlig familie. Unger til sengs. "Alene"kveld med hockey på tv. Atter en gang blå seier.

Oppskriften på hverdagslykke.




Nå gjelder det bare å utføre den kunsten det er å hente slitne unger på sfo, holde bilturen hjem rolig og fordragelig, introdusere middagen på en måte som ikke fremkaller "DET skal IHVERTFALL ikke jeg spise!", rydde opp mens jeg prøver å få ungene til å la være å krangle, finne en smart innfallsvinkel som gjør at den som må gjøre lekser sist (eller først) ikke blir eitrende sint og begynner å trampe på de allerede slitte kjøkkenflisene, være tålmodig ved lekselesing, rose mye (ikke FOR mye), spisse farger og blyanter og finne viskelæret som de jo "hadde i sta`", høre på heeeele fortellinger om både det ene og det andre (gjerne på likt) og late som jeg skjønner sammenhengen, forklare på en pen måte at, nei; dere kan ikke være med pappa på kamp i dag og nei, det blir for sent å se kampen på tv sammen med mamma, delta i lek på gulvnivå og overse ømme muskler (og krampen i leggen) framkalt av nettopp dette, lose de pent inn på badet i ordnet rekkefølge for å avverge småslåssing, synge nattasanger, kose masse og si pent nattinatt (40 ganger), så jeg kan stå for det jeg skrev over bildet.


Klem Jenny


søndag 23. januar 2011

Om å planlegge uken

Hver søndag er det fram med a-plan, skrivesaker og mac`en for å gjøre opp en status for uken som nå er over, samt få en oversikt over hva som skal skje neste uke.

Søndag er altså ukens planleggingsdag.

Og det første tingen jeg planla i dag var at neste uke MÅ det komme litt friske blomster og planter i hus, for synet av slitne juleblomster som de under, begynner å ta på rett og slett...




Når jeg hadde fått blomsterbutikken ned på planen og inn på en aktuell handledag, var det fritidsaktivitetene til barna, kveldsmøtene til oss voksne, bursdagsselskaper, lekselesing og middager pluss en haug andre småting, som fikk utdelt dager og datoer.

Så nå kan jeg atter en gang senke skuldrene, fordi dere; Vi har en PLAN. (Til og med en plan B.)




A-planen er i lommeformat så den kan være med hele tiden (jeg har aldri brukt veske) og denne planleggingen har gjort hverdagen HAKKET mer forutsigbar og mindre stressende for oss alle sammen. Og det beste av alt: Jeg har ikke sagt ja til noe for så å glemme det, på ihvertfall et halvt år! :-D

Har dere en planleggingsdag eller en annen måte å få litt bedre flyt på?

Ha en fin søndag videre, og en riktig god uke alle sammen
Klem Jenny

-For every minute spent in organizing, an hour is earned. (Ukjent)

*

fredag 21. januar 2011

Solskinn, peiskos og helg!

-Uteskole og akebakke - Film og en godteting - Sinnsro og latter - Urørt og gode venner-




Det er fredag. God helg.

Klem Jenny


*

onsdag 19. januar 2011

Beautiful and stylish, with a cherry on top

Jeg har fått ikke mindre enn tre awarder! Hvor heldig er ikke JEG, liksom?? :-D

The Stylish Blogaward fikk jeg av favorittschnuppa mi, som jeg mistenker har fullstendig kaoskontroll, samme hva hun sier!

The Beautiful Blogger Award fikk jeg av Britt i Casa Fuglesteg som har kjøpt seg noe nytt i verdens råeste lillafarge!


Og til slutt: Cherry on Top fikk jeg av søstrene inni huset, som lager kaffe just the way I like it.


Tusen takk, kjære jenter!
Forutsetningene for awardene tilsier at jeg skal fortelle mellom tre og syv ting om meg selv, so here goes:


1) Jeg møtte min bedre halvdel, ble gravid i løpet av 1 måned, forlovet etter 2 måneder og deretter gift etter 16 måneder. Vi har nå vært gift i 9 år.


2) Jeg seilte en 28 fots seilbåt alene i en alder av 11 år.

3) Jeg mener bestemt at sønnen min kommer til å ende opp i NHL, hvis han selv vil. (Er ikke det jobben til en hockeymamma?)


4) Jeg er en sucker for gode sitater, lyrics eller små "sayings". Og hadde jeg ikke holdt meg i nakken, hadde bloggen vært full av dem.

-What part of party don`t you understand? -

5) Jeg er tidligere norgesmester i rifleskyting, 6.5 kal.

6) Jeg leser Magnhilds Chabby fredag. Og flirer godt. Er ikke dermed sagt at jeg ikke liker stilen eller bloggene hun omtaler.

7) Jeg forbanner folk som sier JA til å gjøre gjøre frivillig arbeid i forbindelse med skole og fritidsaktiviteter, for så å la være å legge sjela si i det (hvilket 7 forskjellige verv er et bevis på). Er det så fuckings vanskelig å si NEI?


Puh! Noen av punktene har dere kanskje sett før, men... vanskelig det her!


Jeg vil gjerne få gi The Stylish Blogaward videre til: nummer ni, Blåveispiken, Lene at Home, GundaM og Dronning Maud.


Tusen takk, kjære venner, for deres oppmerksomhet.
Klem Jenny


*

mandag 17. januar 2011

Like a virgin, ooh!

Jeg har en lei uvane med å få sanger helt på hjernen, og som regel ANER jeg ikke hvor de kommer fra.

I dag har det, av alle sanger i hele verden, vært Madonnas Like a virgin. WTF? Hvor tar jeg det fra liksom?

Men; Jeg blir ikke kvitt sangen som surrer oppi hue, før en ny dag gryr (og en ny sang tar over) så jeg kan like gjerne dra den helt ut.




Like a virgin
Touched for the very first time
Like a virgin
When your heart beats
Next to mine

Gonna give you all my love, boy
My fear is fading fast
Been saving it all for you
'Cause only love can last

You're so fine and you're mine
Make me strong, yeah you make me bold
Oh your love thawed out
Yeah, your love thawed out
What was scared and cold

Like a virgin
Touched for the very first time
Like a virgin
When your heart beats
Next to mine




Min Madonna har nok vist seg fram tidligere, men hun liker seg like godt oppi kassen på loppisskapet fortsatt.

Jeg har vært så heldig å få to awarder, så i overimorgen får dere lære litt mer om meg ser jeg ut fra forutsetningene her!

Ønsker dere en knallfin, ny uke alle som èn.
Klem Jenny


*

lørdag 15. januar 2011

En lyslykt er fine greier

Så fort stua vår sto nyoppusset og klar fikk denne store lyslykten sitt helt eget hjørne.




Fordi den fortjener det!


I dag er en hockeyturnering i regi av vårt lag ferdig arrangert og spilt, nå koser ungene seg med spill og kællen står på kjøkkenet og kokkelerer (joda, han kan skryte på seg en goood hjemmelaget pizza).


Jeg ønsker dere en herlig helg videre!
Klem Jenny


*

torsdag 13. januar 2011

Mykje lys og mykje varme

Ene dagen er det plussgrader, andre dagen er det 10 minus. Kroppen min skjønner dermed ingenting og har dermed bestemt seg for å fryse hele tiden.

I kveld skal jeg tilbringe 3 timer i en ishall, og jeg tror vel ikke det hjelper på forståelsen.




Både hjemme og på kontoret hjelper det hvis jeg får se levende lys, det varmer et frøsent skjelett litegrann ihvertfall. Alikevel, jeg vil heller ha 10 minus enn masse møkkete slaps og regnvær.




Takk for fine kommentarer på forrige innlegg. Mobbing engasjerer mange og det er veldig bra. Vi med småbarn vil vel alltid ha "angst" for at vi ikke skal fokusere nok på forskjellige ting, -tenk om de ikke skjønner dette, eller lærer det der osv. Men aller mest er vi vel redde for at barnet vårt ikke skal bli likt av andre, enten i form av å være en mobbende bølle eller en som blir utsatt for mobbing.

Barna mine kom plutselig en dag å forlangte at jeg satt meg ned ved mac`en for å bestille et eller annet slags "blime"-bånd. Jeg ante da vitterlig ikke hva et blime-bånd var, men de ga meg t.o.m riktig nettadresse. Og der fikk vi bestilt et gratis blime-bånd og jeg må si jeg ble ganske imponert over hele greiene. 200.000 bånd er allerede sendt ut, så dette har slått an! Jeg håper bare alle tohundretusen har skjønt "tegninga". Les gjerne mer her. MGP Junior Torstein som synger sangen jeg skrev om i forrige innlegg er blime-ambassadør, og hvem passer vel bedre til det?

Og dere, dette lærer de gjennom barne-tv! Så det er ikke bare negativt med tv-titting. Hihi... For ca. 3 uker siden fikk de dermed hvert sitt blime-bånd (etter å ha ventet i nesten 3 uker!) og det blir brukt hver dag. Når de har det på er det, and I quote: Ikke lov å mobbe, og ingen kan mobbe meg. De er nå skjønne og da. :-D




Over til et lite spørsmål; Flere besøkende hos oss har benektet at de tre kulene over er julepynt (og jeg som sa jeg er ferdig med julen. For to innlegg siden...) og vil ikke at jeg skal ta de ned. Jeg har jo kjøpt de med "jul" i tankene, så for meg er de julepynt. Hva mener dere?


Si hei, vær en venn!
Klem Jenny


*

tirsdag 11. januar 2011

Antimobbeuke

Når det kommer til stykket er det nå en gang ikke så viktig dette interiøret vi interesserer oss så veldig for.


På skolen til ungene er det nå antimobbeuken og både Nora og Tristan kom hjem i går og i dag, og forteller om forskjellige situasjoner og historier om det å bli mobbet og om det å være en mobber. Jeg må innrømme at det har fått meg til å tenke også.

For det første på hvor heldig jeg er som, så vidt jeg vet, ikke er mamma til hverken et mobbeoffer eller en mobber. For det andre på hvordan i heklefjell jeg skal forsikre meg om at de forblir både sympatiske og empatiske, og ikke minst tøffe nok til å stå opp for seg selv og andre.

De synger også (konstant) på sangen til Torstein som vant MGP Junior. Denne sagen har jeg hørt mange ganger tidligere, men i dag googlet jeg den og det er en utrolig fin tekst han har skrevet!



(Se gjerne video med tekst her)


Svikter aldri igjen

Ytterst ved gjerdet står en ensom gutt
Håper at dagen snart vil være slutt
Han gjør seg så liten som han bare kan
Håper at ingen skal plage han
De tøffeste gutta morer seg med
Å se hvor langt de kan trykke han ned
Og hvis han griner så fryder de seg
Jeg tenker at det kunne sikkert vært meg

Er redd for de andre og hva de vil si
Er redd for at pisken vil smerte og svi

Jeg skulle gått bort for å være en venn
I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen

En dag var han borte fra skolen vår
Ville ikke komme etter dagen i går
Gutta var verre enn noen gang
Truet og plaget mens de ropte og sang
Jeg føler meg svimmel og tenker på
Hvordan han sikkert har det nå
Kanskje han gråter, er redd og trist
Slik han var da jeg så han sist

Er redd for de andre og hva de vil si
Er redd for at pisken vil smerte og svi

Jeg skulle gått bort for å være en venn
I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen

Nå er det slutt på å følge de sterke
Nå er det slutt på å gjøre som dem
Nå skal jeg følge mitt eget hjerte
Og være den som står opp og står frem

Nå går jeg bort for å være en venn
Nå snur jeg meg aldri bort igjen
Av og til skjelven, med hjerte som slår
Det kjennes godt når jeg vet hvor jeg står

Jeg har vært en venn - svikter aldri igjen
Jeg har vært en venn - svikter aldri igjen



Ja, Torstein har fått en ny fan. Bedre sent enn aldri.

Klem Jenny


*

søndag 9. januar 2011

Det er jul...

...bare èn gang i året, og det er mer enn nok.

I dag ryddet vi julen bort, til sildringen av tusenvis av fallende barnåler. Nå er det ryddig, rent og bittelitt tomt. Deilig!



Juletreet får stå en stund på verandaen, kanskje pip-pippene blir litt lenger av gangen hvis de har et helt tre å nyte maten i?


Og for en mengde julekuler det egentlig hang på det treet! De dekket et helt bord! 



Jaggu godt å få alt ned i eskene igjen, jeg koser meg nesten like mye med det som å pakke den opp. Men vinduskarmen under ble jeg stående å se lenge på... For hva i all verden sto der før?



Joda, denne potten og lysholderen:


Men den står jo så fint der?! Og jeg tror eføyen vil trives bedre i en karm uten ovn under... Så hva skal jeg da ha i den tomme karmen?

Store deler av dagen i dag gikk med til sånne spørsmål. Jeg måtte t.o.m se gjennom tidligere innlegg for å huske forskjellige steder... Komahue, ja! Men det går seg vel til i løpet av et par dager.

Dette er altså det aller siste innlegget med julepynt i denne omgang. Det føles bra.


Ha en fin, ny uke alle sammen!
Klem Jenny


*

fredag 7. januar 2011

Mose, granbar og kongler

Jeg har aldri, og kommer aldri, til å påstå at jeg har grønne fingre. Men møkkete blir de ihvertfall til tider (av ymse årsaker). Ikke er jeg utpreget glad i å stæsje masse heller, men i fjor (øh...) tenkte jeg at julens blomster skulle få en aldri så liten touch før de fant veien ut i stuen.




Amaryllis skal ikke vannes før de har sprunget ut, så da fikk denne likesågodt glassvase med kongler i bunnen og mose pakket rundt jorden. Inget vann, inget klin




I en kurv fikk fire svibler plass, også med mose rundt seg. Joda, såre enkelt, men mye mer koslig med en gang. Og det er ikke hver dag jeg stæsjer så mye som dette, bare så det er sagt...




Under konsollen i hallen ligger en bunt granbar. Små detaljer som dette gjør.... hmm... Plutselig virker bildet veeeldig høstlig... Såå... neei... assåå... Jeg skulle fortelle at jeg lar både mose, granbar og kongler få bli værende. For meg er det vinterpynt, ikke julepynt.

Og nå ble det høstpynt...?


Uansett; Ha en finfin fredagskveld og en riktig god helg!
Klem Jenny


NB! Jeg har sett av statestikken at jeg har flere lesere fra andre land. Sør-Korea er faktisk på 2. plass etter Norge. Så derfor tenkte jeg det var på sin plass å legge til Google Translator (mange nettverk omdirigeres kanskje gjennom andre land, men man vet jo aldri...). Men dere? Prøv å trykk på engelsk oppe til høyre, les innlegget på nytt og se om en stakkars sør-koreaner blir noe som helst klokere da?

*

onsdag 5. januar 2011

Helt himmelsk

Bloggen Petunia har hver onsdag en utfordring som heter "Himmelsk". Hos henne har jeg mang en gang tittet på fantastiske himmelhvelv og i dag tenkte jeg å være med selv også! Sigrid med bloggen Refleksjon på livsvegen pleier også å delta. Det samme gjør Bare Mio.




Du har vel et flott himmelbilde liggende i en mappe, tenker jeg? Se dette innlegget hos Petunia, og bli med da vel?


Ha en himmelsk kveld videre!
Klem Jenny



Edit: Bildet er tatt ca. kl. 15.

*

mandag 3. januar 2011

Min første kokebok

Eldstejenta på 8 år vil gjerne være med å lage mat, og det har hun vel forsåvidt hatt lyst til siden hun var 5... Men i hektiske hverdager er det veldig enkelt å svare: Nei, mamma må gjøre dette her nå...

Joda, hun har kuttet grønnsaker, rørt i kjeler, bakt og fått være med før, men jeg har altfor ofte servert setningen over i stedet.




Så til jul fikk hun "Min første kokebok" av Pamela Gwyther. Enkle og gode oppskrifter på både middager, kaker og snacks. Spiralinnbundet med laminerte sider, klin i vei!

Og mitt nyttårsforsett er å planlegge bedre, la henne få være med å velge middager, handle inn, for så å la henne få lage de heeelt selv. Og hva kan vel være bedre enn å sette seg ned og følge med i stedetfor å lage mat selv når man kommer fra jobb? Hihi...




Det tok ikke lang tid før første oppskrift ble testet ut i romjula. Nora lagde "Verdens beste rundstykker" til frokost. Helt alene.

Og de var virkelig overraskende gode! La dine små prøve du også da vel?



Høyreklikk og Arkiver bilde som...


Resultat: 1 stk. kjempestolt storesøster! Og en lillebror som også vil bake...
Og i dag skal hun lage "Super suppe", så nå bærer det til butikken.


Ha en skikkelig fin mandag!
Klem Jenny



*

lørdag 1. januar 2011

Årskavalkade

Jeg vil starte det nye året med å takke alle som er innenfor mine fire vegger, som legger igjen kommentarer og som følger meg videre. You`re awesome!

Ikke minst vil jeg takke de bloggerne jeg selv følger for masse inspirasjon, interessant lesning, fantastiske bilder og til tider mye latter.

Jeg begynte å blogge i august og her er min lille årskavalkade.


August:




September:




Oktober:




November:




Desember:




Vi vil åpne boken. Sidene er blanke. Vi kommer til å sette ordene der selv. Boken heter Mulighet og første kapittel er første nyttårsdag. 
-Edith Lovejoy Pierce-


Godt Nytt År, venner!
Klem Jenny


*
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...